Siste kveld er kommet

Vår siste kveld er kommet. Jeg må si jeg er jammen meg litt sentimental her jeg sitter i den beige, skitne sofaen og skriver blogginnlegg for siste gang. Ute er braai'en (grillen) på gang og vi skal ha vår siste namibiske måltid. Bag'en er så full at jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få dette til, men det ordner seg nok.

Forrige uke var mor og far her! Jeg tror de storkoste seg. Min mor har en forkjærlighet for matbutikker i utlandet og var derfor i sitt ess her nede. "Leif, har du noen gang sett så mange soyasauser??!" Ellers fikk vi våre etterlengtede fiskeboller, de fikk sett elefant og neshorn, vært med på ørkentur og vel så det. De fikk også med seg den opplevelsen at bilen fikk motorstopp og vi måtte leie bil for å komme til vår feriedestinasjon. Morro med litt action! Heldigvis ordnet Piet det slik at ingen ringere enn sjefen på brannvakta kom å reddet oss. Så fikk vi en liten sightseeing på brannstasjonen også.

Men nå er det altså slutten. Jeg kan ikke tro det! Idag har vi sagt hade til alle. (bortsett fra Piet som skal kjøre oss til flyplassen) Det var uten tvil værst å si hade til alle barna.
Jeg kan ikke forklare hvor mye denne turen har betydd for meg. Jeg har lært så utrolig mye og menneskene her nede har gikk meg så mye! Disse menneskene er noen av de flotteste jeg noe gang har vært borti. Så mye kjærlighet, hjelpsomhet, gjestfrihet og omsorg skal man lete lenge etter.

Vi har opplevd helt utrolig mye og jeg kommer aldri i mitt liv til å glemme dette!
Ord kan ikke forklare akkurat hva som suser i hodet mitt nå, men jeg er blitt enormt glad i alle her nede og har fått minner for livet:)

Takk til:

KUP som valgte å sende meg hit!
Maria Renså som har holdt ut med meg i 3 måneder.
Sosialarbeider Margret Richter og Amanda Baard som har lært meg masse!
Healing Minestries som lot oss bli en del av deres arbeid.
Kids Haven som lot oss leke med både voksne og barn!
Piet Van Niekerk m/fam som har hjulpet oss med alt tenkelig.
Jan og Irma Kruger "mor og far i Namibia"
Mannen på Shell som alltid fylte diesel for oss.
Alle som har støttet økonomisk og mentalt!
Jarle Bernhoft som alltid var med oss da vi ikke lenger hadde radiosignal.
"Nancy after dark" type radioprogram.

Nå venter en uke i Cape Town!

Over og ut, takk for meg!

(Kanskje det kommer noen oppdateringer fra Cape Town også)